Illustrasjonsfoto av to gullbegre på et alter, og to stabler med ved på hver side.

50 år med nyreligiøsitet. Hva bør kirken svare på nyåndelighetens ønsker?

Artikkel i Tormod Engelsviken m.fl. (red): Nye Guder for hvermann. Femti år med alternativ spiritualitet, Tapir 2011

 

I denne artikkelen går jeg i dialog, både med utfordringer fra alternativt nettverk ved Øyvind Solum og med de svarene Per M. Aadnanes eksplisitt og implisitt fremmer i boka Gud for kvarmann. Aadnanes sin tilnærming til nyåndeligheten er idehistorisk, livssynsgranskende. Det har sin begrensning, og fører til at man kan overse den viktige rollen som erfaringer og praksiser for livsmestring og livskvalitet spiller i nyåndeligheten. Jeg kritiserer også Aadnanes for å gi livsynsmomentene, det læremessige en viktigere rolle i samtidens generelle tilnærming til religiøsitet, enn jeg mener det er dekning for. Mer fruktbart enn å betrakte nyåndeligheten som en konkurrent på livssynsmarkedet er det å betrakte den som en utfordring kirken trenger for å bevisstgjøres om sine egne mangelsykdommer, og se igjen glemte kirkelige tradisjoner, erfaringer og praksiser. Solum hjelper oss til dette.

Les mer her

 

Bottom